glamrock

Glamrock er en stil innen rock, i hovedsak et britisk fenomen som hadde sin storhetstid i 1971–1974. Glamrocken var preget av fengende poprocklåter, androgynitet, en del humor og futuristiske sceneantrekk med paljetter, skinndresser, glitter i ansiktet, tung øyensminke, platåsko, svære frisyrer og kitsch.

Musikkformen oppsto i 1970, da T.Rex fikk en hit med Ride A White Swan, og fram til 1973 var lederen Marc Bolan den største glamrockstjernen. Den like androgyne David Bowies glamrockperiode begrenser seg til 1972 og hans alter ego, den fiktive rockestjernen Ziggy Stardust. Han produserte Lou Reeds glamrockalbum Transformer samme år.

Nicky Chinn og Mike Chapman var glamrockens store låtskrivere og produsenter, og sto bak kjempehits med stjernene The Sweet, Mud og Suzi Quatro. Gary Glitter var en stjerne med et særpreget, tøft tromme- og gitarsound. Alvin Stardust fikk stor suksess i Storbritannia med den samme macho lær-imagen. Flere grupper hadde også en glam-image uten å spille glamrock på mer enn et fåtall singler, for eksempel Slade, Roxy Music, Mott The Hoople, Steve Harley & Cockney Rebel, Wizzard og Bay City Rollers.

Det er vanskelig å finne felles musikalske stiltrekk blant glamrockerne. Musikerne hentet impulser fra «tyggegummipop» såvel som fra rock’n’roll og hardrock. Med innslag av kunstpop, som hos Roxy Music, er det musikalske spennet stort, selv om utgangspunktet for glamrocken var et ungdomsorientert opprør mot musikalsk stiler som var dominert av progressiv rock og konseptalbumer.

Rockeartister som New York Dolls, Kiss, Queen og Joan Jett var alle inspirert av glamrockens glamorøse image med mye sminke. Det samme var 1980-tallets new romantics-artister (for eksempel Duran Duran og Spandau Ballet) og puddelrockere (puddelrocken ble i USA også kalt glam metal). På 1990-tallet ble glamrocken stueren igjen, og moderne artister som Marilyn Manson, svenske The Ark og norske Wig Wam er utvilsomt påvirket av glamrock.