forfatning

Etymologi: av mnty., avledet av 'forfatte'

forfatning, statsforfatning, konstitusjon. Ordet brukes som regel om de grunnleggende rettsregler i en stat, og særlig om regler som gjelder forholdet statsmaktene imellom og mellom statsmaktene og borgerne. I mange land, men ikke alle, er forfatningen nedfelt i en grunnlov. Den norske forfatningen består dels av Grunnloven av 17. mai 1814 og dels av konstitusjonell sedvanerett.

Forfatter: Jon Gisle

Artikkelen ble sist endret 05.12.2011 (se historikk).

Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: forfatning. (2012-02-10) I Store norske leksikon. Hentet fra http://snl.no/forfatning

Fagansvarlig for Statsforfatningsrett (Jus)

Jon Gisle

Født 1948 i Oslo, cand. philol. 1974, cand. jur. 1998. Som forlagsredaktør i Kunnskapsforlaget 1977-80 arbeidet Gisle med 1. utgave av Store Norske Leksikon. Senere forlagsredaktør og redaksjonssjef i forlaget TANO, blant annet med ansvar for utgivelsen av juridisk litteratur. Han er redaktør og hovedforfatter for Kunnskapsforlagets Jusleksikon (1. utg. 1999; 4. utg., med engelsk terminologi, 2010). Gisle var ansatt i Arbeidsretten 1999-2008, fra 2003 som rettens nestleder. Siden 2008 driver ha ...