brukes i psykologien om informasjonsbærende mentalt innhold (tanker, kunnskaper, erindringer, fantasier), ofte omtalt som representasjoner. Forestillinger beskrives ofte som billedlige, som en slags indre motstykke til sanseinntrykkene, man ser noe for sitt «indre øye» uten tilsvarende sansestimulering. De kan være verbale, dvs. knyttet til språket (man tenker i ord), eller antas å være rent begrepsmessige eller skjematiserte og abstrakte.
I tidligere psykologi var man opptatt av individuelle forskjeller i forestillingstyper, ut fra om det f.eks. var visuelle, auditive eller motoriske forestillinger som syntes å prege individet. Mens interessen for forestillinger lå nede i den behavioristisk dominerte epoke i psykologien, blir de i nyere kognitiv psykologi igjen viet stor oppmerksomhet. Her er man f.eks. opptatt av hvilken rolle billedlige, særlig visuelle og romlige, spatiale, forestillinger spiller for hukommelse, problemløsning og kreativitet, sammenlignet med tenkning knyttet til språklige og/eller abstrakte forestillinger.