(til attributt), det å tilskrive noe en egenskap. Brukes i psykologi og psykiatri som betegnelse for personers (eller gruppers) tendens til å årsaksforklare fenomener eller lidelser ut fra personlige eller gruppebaserte motiver eller behov. I moderne medisin er interessegruppers aktive årsaksforklaringer på grunnlag av tro, uten faktiske vitenskapelige bevis, et økende problem.
attribusjon
- Uttale
- attribusjˈon