by i Frankrike, Poitou-Charentes, hovedstad i departementet Vienne, ved elven Clain, 104 km sørvest for Tours; 84 400 innb. (2002). Poitiers er i første rekke en administrasjons-, kommunikasjons- og handelsby; noe elektro- og metallvareindustri. Universitet (grunnlagt 1432).
Byens sentrum er omgitt av en slynge av Clain; gamlebyen er omgitt av rester av middelalderbymurer og inneholder mange betydelige byggverk. Den gotiske St. Pierre-katedralen (1162–1379) er en av de mest interessante i Frankrike; den romanske Notre-Dame-la-Grande (1000–1100-tallet) har en fantastisk utsmykket fasade. Valfartskirken St.-Hilaire-le-Grand er en 7-skipet basilika fra 1000-tallet. Ste.-Radegonde stammer fra 1000–1100-tallet, St.-Jean-baptisteriet fra 300-tallet og er således et av Frankrikes aller eldste sakrale bygg. Justispalasset fra 1100-tallet inneslutter rester av greveborgen. Poitiers har også ruiner fra romersk tid.
Poitiers het i oldtiden Limonum, senere Pictavium, ble bispesete og religiøst sentrum på 300-tallet, senere hovedstad i grevskapet Poitou. Ved Poitiers seiret Chlodvig 507 over Alarik. I et betydningsfullt slag ved Poitiers 732 stanset frankerkongen Karl Martell den arabiske fremrykkingen i Europa. Poitiers var også åsted for et viktig slag i Hundreårskrigen, da den engelske prins Edvard («Den sorte prins») i 1356 vant over Johan 2 av Frankrike. Poitiers-ediktet 1577 avsluttet den 6. hugenottkrig.