skredulykker i Loen i Nordfjord, blant de verste i Norge. Den første på 1900-tallet skjedde sent på kvelden 15. januar 1905. 500 meter oppe i fjellsiden på det 1780 m høye Ramnefjellet ved Loen i Nordfjord sprang det løs en berghammer på ca. 50 000 m3. Den falt ca. 450 m og mobiliserte ytterligere 300 000 m3 ur og morene, som braste ned i det den gang dype Lovatnet. Vannmassene ble kastet opp i en over 40 m høy flodbølge som veltet seg over vannet og inn mot de små bygdene Nesdal og Bødal. Hus og uthus med sovende mennesker og dyr ble feiet av tuftene og slengt oppover land av vannmassene. Skog og jord ble flådd vekk, og dampbåten 'Lodølen' ble kastet 300 meter oppover land. 61 av de 122 menneskene som bodde i de to bygdene omkom under denne katastrofen.
Natten til 13. september 1936 ble en ny redselsnatt. Fra samme sted som sist, men noe høyere oppe, slo en berghammer på over én mill. m3 ned i vatnet og skyllet en enda større flodbølge mot de to sovende bygdene. Denne gang gikk det verst ut over Bødal, som ble helt utslettet. Her ble ni bruk med seksti hus, sølvrevfarmer, skole, forsamlingshus, naust og båter og all jord skyllet bort. Bølgene nådde opp i 74 m høyde og rev med seg løst og fast. Vraket av gamle 'Lodølen' ble plukket opp av bølgene og kastet enda noen hundre meter lengre opp, der det ble liggende med bunnen i været. Til sammen gikk det med 73 mennesker, de fleste fra Bødal. Et par nye fjellskred kom senere på høsten samme år, det siste 11. november, med mer enn én mill. m3 utraste bergmasser.
De få overlevende flyttet for godt. I 1950 kom et nytt skred, også denne gang med en masse på omkring én mill. m3. Denne gangen tok den nye ura av for skredet, og Lovatnet var nå for grunt til å gi noen stor flodbølge.