Født: 6. november 1954
Fødested: Sandefjord
Karin Fossum, norsk forfatter. Hun debuterte (som Karin Mathisen) med diktsamlingen Kanskje i morgen (1974; Tarjei Vesaas' debutantpris), som gav inntrykksfulle bilder fra miljøet ved en institusjon for psykisk utviklingshemmede. Etter nok en samling dikt, Med ansiktet i skygge (1978), kom novellesamlingene I et annet lys (1992) og Søylen (1994), hvor hun i et nøkternt språk skildrer hvordan normaliteten brått kan forrykkes i tilsynelatende begivenhetsløse liv.
Kriminalromanen Evas øye (1995, filmatisert 1999) tematiserer hva som kan skje når et menneske tillater seg å overskride egne grenser, samtidig som den ryddige, tenkende politietterforskeren (her Konrad Sejer) gjeninnføres som helt i norsk samtidskrim. Romanen fikk oppfølgere i Se deg ikke tilbake! (1996, Rivertonprisen; fjernsynsserie i NRK 2000, italiensk filmatisering La ragazza del lago 2007), Den som frykter ulven (1997, Bokhandlerprisen; filmatisert 2004), Djevelen holder lyset(1998), Elskede Poona (2000, Brageprisen, fjernsynsserie), Svarte sekunder (2002), Drapet på Harriet Krohn (2004), Den som elsker noe annet (2007), Den onde viljen (2008) og Varsleren (2009). Sistnevnte er Karin Fossums tiende roman med Konrad Sejer som politietterforsker. Etterforskning og oppklaring er etter hvert blitt mindre sentralt i Fossums bøker, mens vanskelige og sårede sinn, av og til psykologiske avvik, fører til spenning på et dypere nivå enn det som gjelder hvem som utførte en forbrytelse. Fossums krimromaner hører til det absolutte toppsjikt i norsk kriminallitteratur.
De gales hus (1999, filmatisert 2008) er en roman fra innsiden av en psykiatrisk institusjon og Jonas Eckel (2002) en original og temmelig misantropisk samlivsroman. Natt til fjerde november (2003) er en kortroman. Også i romanen Brudd (2006) har hun forlatt krimsjangeren.
Anbefalte lenker