født i Pergamon, Lilleasia, romersk lege av gresk herkomst, en av oldtidens fruktbareste forfattere innen legevitenskapen; han tillegges over 500 verker, hvorav 120 er bevart, noen bare i arabiske og latinske oversettelser, om filosofi, matematikk, grammatikk og medisin. Galenos studerte i Smyrna, Korint og Alexandria og virket deretter som lege i Pergamon. I 164 ble han kalt til Roma, hvor han holdt forelesninger og ble livlege hos keiser Marcus Aurelius.
For Galenos var grunnlaget i all natur de fire elementer: jord, luft, ild og vann, alle naturlige gjenstander har fire kvaliteter: varm, kald, tørr og fuktig, og legemsvæskene er fire: blod, slim, gul og sort galle. Galenos la forbausende vekt på naturiakttagelser, studerte dyrs anatomi og gjorde vivisektoriske forsøk på disse for å løse forskjellige fysiologiske og patologiske problemer. Hans lære holdt seg til langt opp på 1600-tallet, og hans anatomiske, fysiologiske og patologiske arbeider dannet grunnlaget for all medisinsk viten, til hans lære fikk sitt grunnskudd ved Vesalius' undersøkelser på menneskelik og W. Harveys oppdagelse av blodomløpet.