Superveniens innebærer at én mengde egenskaper A, determinerer en annen mengde egenskaper B, det vil si at når A foreligger så må også B foreligge. Sagt på en annen måte: Det kan ikke være endringer i B-egenskapene uten ledsagende endringer i A-egenskapene.

En determinasjonsrelasjon

Ifølge en rekke teorier i sinnsfilosofien vil to personer som er helt like i absolutt alle nevrofysiologiske henseende (A) (de har helt identiske hjerner), må være like også i alle mentale henseender (B), det vil si at de har akkurat de samme opplevelsene, tankene og ønskene. Personer som er ulike rent mentalt (for eksempel ved at den ene føler smerte og den andre ikke), må derfor være ulike med hensyn til visse nevrofysiologiske egenskaper. Hvis dette stemmer så supervenierer de mentale tilstandene på hjernens fysiske egenskaper.

Det er viktig å påpeke at superveniens ikke er en årsak-virkning relasjon. I et årsak-virkningsforhold kommer årsaken før virkningen i tid. Det er derfor galt å si at et bords geometriske form (B) er forårsaket av molekylenes egenskaper og konfigurasjoner (A). Det er umulig at et bords molekyl-konfigurasjon først endres, og deretter (en tid etterpå) endres den geometriske formen. En endring i et bords geometriske form er rett og slett ikke noe annet enn en endring i bordets molekyl-konfigurasjon. Det er derfor mer presist å si at molekylenes vekselvirkninger og konfigurasjoner determinerer, realiserer eller bestemmer bordets geometriske form. Superveniens er derfor ikke en kausal-, men en determinasjonsrelasjon.

Multippel realiserbarhet

Superveniente egenskaper slik som bevisste tilstander og geometrisk form, er egenskaper ved objekter og organismer, men er ikke nødvendigvis egenskaper ved de enkelte bestanddelene som objektene og organismene er bygget opp av. Et bords kvadratiske form er en supervenient egenskap ved bordet, men dette innebærer selvfølgelig ikke at molekylene som bordet er bygget opp av, må være kvadratiske.

Superveniente egenskaper (B) er som regel multippel realiserbare, det vil si at flere ulike A-egenskaper kan determinere samme B-egenskap. Anta for eksempel at 1000 nordmenn i dette øyeblikk tenker at «Erna Solberg er statsminister i Norge». Ettersom ingen nordmenn har helt like hjerner, så er det rimelig å anta at de nevrofysiologiske tilstandene (A) som determinerer denne tanken (B) er ulike hos de 1000 personene. Ulike hjernetilstander (A) kan med andre ord determinere samme tanke (B).

Litteratur   

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg