Vesir var tittelen på «ministrene», eller regentens høyeste utøvende embetsmenn, i islamske riker fra abbasidene til Det osmanske riket. Uttrykket brukes fortsatt i en rekke land.

Allerede de abbasidiske kalifer kunne delegere sin sivile utøvende makt til en vesir, den dømmende makt til en qadi og sine militære funksjoner til en emir eller general, men kalifen forble alltid den endelige oppmann på alle områder av statslivet. Tittelen ble brukt i tyrkiske, persiske, arabiske og mongolske riker.

I det osmanske rike ble tittelen særlig brukt i formen storvesir, som tilsvarer posisjonen som statsminister.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.