I alle vedtak som innebærer at utlendingen må forlate Norge fastsettes det en frist for å reise. Dette kalles utreisefristen. Dersom utlendingen eksempelvis ved å klage på et avslag på søknad om beskyttelse får utsatt iverksetting av vedtaket, så utsettes utreisefristen til klagen er endelig avgjort. Man kan også fremsette begjæring om midlertidig forføyning overfor domstolene for å få være i Norge mens saken blir ferdigbehandlet dersom utlendingsmyndighetene har avslått begjæringen om utsatt iverksetting. Da kreves det gjerne gode grunner for å få være her. Det er ikke tilstrekkelig grunn at man har tatt ut søksmål for å få kjent et vedtak ugyldig.

I andre tilfeller kan man anmode om at utreisefristen utsettes. Da fremsettes anmodningen overfor politiet som har ansvaret for iverksettingen av vedtak. Det er gjerne dersom det foreligger sterke helsemessige eller sosiale grunner som eksempelvis at man skal føde eller gjennomgå en operasjon, som kan medføre at utreisefristen utsettes. Det er ikke adgang til å påklage selve fastsettelsen av utreisefristen da det i seg selv ikke anses som et enkeltvedtak.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.