utlendingsinternat

Utlendingsinternat er midlertidig oppholdssted for utlendinger der de frihetsberøves i kontrolløyemed (interneres) inntil de kan transporteres ut av Norge. Utlendinger som pågripes fordi de ikke overholder forpliktelser som følger av fastsatte vedtak eller av loven eller forskriften selv, kan plasseres midlertidig i utlendingsinternat. Det kan eksempelvis dreie seg om at utlendingen er besluttet utvist og ikke overholder utreisefristen eller at han eller hun ikke samarbeider om å klarlegge sin identitet. Grunnlagene for å pågripe utlendinger følger av utlendingsloven § 106.

Reglene om utlendingsinternat og vilkårene for plassering der, finner vi i utlendingsloven § 107. De kan også interneres dersom de har fremsatt søknad om beskyttelse som åpenbart er grunnløs eller dersom søknaden mest sannsynlig ikke vil bli realitetsbehandlet av andre grunner. Det kan eksempelvis skyldes at utlendingens søknad skal behandles i et annet land som følge av første asylland-regelverket i henhold til Dublin-konvensjonen.

Utlendingsinternatene er ikke underlagt kriminalomsorgen, men administreres av politiet. Den innsatte har visse minsterettigheter om mottak av besøk, opphold i friluft, privatliv mv., men disse er mindre omfattende enn det som følger av straffegjennomføringsloven for innsatte i fengsler som administreres av kriminalomsorgen. Antallet internerte utlendinger har sunket i de senere årene fra 4 182 personer i toppåret 2014 til 1 133 i 2020.

Det er opprettet et tilsynsråd som skal føre tilsyn med hvordan utlendinger bli behandlet i internatet. De avgir årlige rapporter som er tilgjengelige på politiet nettsider. I rapportene er det blant annet tatt opp bekymring for om de internerte får forsvarlig helsehjelp og at de holdes unødig i isolasjon.