turboladning

Turboladning er et system som øker effekten på en forbrenningsmotor ved å blåse ekstra luft inn i sylinderne. Når mengden luft økes, kan også mengden brennstoff økes, og dermed økes effekten uten å øke motorens størrelse. En turbolader drives av eksostrykket.

Systemet bygger på det enkle prinsipp at motorens ytelse (effekt) bestemmes av den tilførte mengden oksygen og brennstoff i motorsylindrene. Ved å øke lufttrykket som fyller opp sylindrene i innsugningstakten, kunne man tilføre desto mer brennstoff, og derved øke ytelsen betraktelig.

En gassturbin (derav «turbo») drevet av eksosstrømmen ut av motoren sitter på en felles aksel med en luftkompressor i inntakskanalen. Hastigheten på turbinakselen kan være 50 000 – 160 000 omdreininger per minutt. Luftkompressoren fungerer som en sentrifugalpumpe, og skaper et overatmosfærisk trykk (overladning) i inntakskanalen.

Systemet kan brukes både på bensin- og dieselmotorer til alle bruksformål, for eksempel i biler eller fly. Bare en liten andel av bensinmotorer er turboladet, mens de fleste dieselmotorer er turboladet (noe avhengig av bruksformål). Turboladning er spesielt egnet for dieselmotorer, dels fordi en dieselmotor må ha et overskudd av luft for å forbrenne noenlunde rent, dels fordi tilgjengelig eksostrykk til å drive turbinen er større på en dieselmotor.

Fordi den termiske virkningsgraden øker betraktelig hvis den innpumpede luften kjøles ned og dermed fortettes, er mange turboladede forbrenningsmotorer (derunder de fleste turbodieselmotorer) nå utstyrt med en varmeveksler som kjøler den innstrømmende luften i en mellomkjøler (intercooler).