Romersk direkte skatt. Tributum var egentlig en ekstraordinær skatt som ble pålagt romerske borgere i krigs- og krisetid i republikken. Den ble avskaffet etter erobringen av Makedonia i 167 fvt. I Keisertiden ble imidlertid tributum brukt om ordinær skatt som ble innkrevd (blant ikke-borgere) i provinsene. Man skilte mellom eiendomsskatt (t. soli) og personskatt (t. capitis). Skattene var beregnet ut fra dyrkbar mark og antall i hvert hushold, basert på lokale oversikter eller en offisiell romersk census. Det var de lokale bystyrenes ansvar å inndrive skattene på vegne av romerstaten.