Terrengsykling, gren innen sykkelsport i ulendt terreng med terrengsykkel, hybridsykkel eller BMX.

Konkurransegrener er rundbaneritt (cross country) med fellesstart og utfor med enkeltstart, mindre vanlig er ferdighetsprøver i lav fart (trial) og parallellslalåm.

Sykkelcross er en eldre form for terrengsykling, hvor man benytter modifiserte landeveissykler. Arrangeres som fellesstartritt, vanligvis i rundløyper. Løypa er forsynt med ulike hindringer, har delvis et ujevnt og sølete underlag, samt bratte bakker hvor deltakerne må løpe opp med sykkelen på skulderen. Total løypelengde 15–25 km.

BMX-sykling (eng. bike motocross) brukes små, kraftige sykler med bare ett gir i ei 300–400 m lang rundløype med innlagte hopp og mange svinger, underlaget er grus og løs jord. Man kjører flere heat med fellesstart tilsvarende motocross på motorsykkel.

Sykkelcross oppstod i Frankrike i 1930-årene, mens de første MTB-sykler ble lansert i USA i 1970-årene. I terrengsykling er det VM, EM og verdenscup fra 1991, og rundbaneritt ble OL-gren i 1996. VM i sykkelcross er holdt fra 1950, og BMX-sykling ble OL-gren i 2008.

Terrengsykling fikk sitt gjennombrudd i Norge midt i 1980-årene og ble organisert i NCF i 1991 med NM fra 1992. NCF har ca. 17 500 medlemmer (per 2004). Norges og en av verdens fremste terrengsyklister er Gunn-Rita Dahle Flesjå med blant annet OL-gull i 2004 og mange VM-gull på rundbane. Rune Høydahl tok VM-sølv i 1996.

Se også artikkel om sykkelsport.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.