terrengsykling

Terrengsykling er en gren innen sykkelsporten som går på grusveier, stier og i ulendt terreng. I sporten brukes terrengsykkel, hybridsykkel eller BMX.

Konkurransegrener er rundbaneritt (cross country) med fellesstart og utfor med enkeltstart, mindre vanlig er ferdighetsprøver i lav fart (trial) og parallellslalåm.

En terrengsykkel (mountainbike eller MTB-sykkel) har brede og grove dekk, en solid ramme med rett styre og støtdemping på forgaffel og/eller bakgaffel, men veier likevel bare litt mer enn en racersykkel. Den har mange gir med stor utveksling. Slike sykler er også populære brukssykler og produseres i mange kvaliteter og prisklasser. Konkurransegrener er rundbaneritt (cross country) med fellesstart og utfor med enkeltstart, mindre vanlig er ferdighetsprøver i lav fart (trial) og parallellslalåm.

Sykkelcross er en eldre form for terrengsykling, hvor man benytter modifiserte landeveissykler. Arrangeres som fellesstartritt, vanligvis i rundløyper. Løypa er forsynt med ulike hindringer, har delvis et ujevnt og sølete underlag, samt bratte bakker hvor deltakerne må løpe opp med sykkelen på skulderen. Total løypelengde 15–25 km.

I BMX-sykling (forkortelse for eng. bike motocross) brukes små, kraftige sykler med bare ett gir i ei 300–400 m lang rundløype med innlagte hopp og mange svinger, underlaget er grus og løs jord. Man kjører flere heat med fellesstart tilsvarende motocross på motorsykkel. Spesielt populært blant barn og ungdom.

Sykkelcross oppstod i Frankrike i 1930-årene, mens de første MTB-sykler ble lansert i USA i 1970-årene. I terrengsykling er det VM, EM og verdenscup fra 1991, og rundbaneritt ble OL-gren i 1996. VM i sykkelcross er holdt fra 1950, og BMX-sykling ble OL-gren i 2008.

• sykkelsport