Røst er i byggeteknisk sammenheng en betegnelse både på et taks sperreverk og på overdelen av en gavl.

Faktaboks

Etymologi
fra nederlandsk og sen-norrønt: raust
Også kjent som

takrøst

Røstet danner en trekantform tvers på møneretningen i et saltak, mellom raftstokker og møne. Ordet betegner også hele den takbærende konstruksjon som gir slik trekantform, nemlig sperrer, sperrebind eller den åsbærende konstruksjon i åstak.

Røst i gavl kalles også gavlrøst og den første stokken her kalles raftluk. Selve gavlveggen kalles røstvegg. Røst mellom gavler kalles mellomrøst. I sperrebind inne i hus kalles nederste stokken røstmor.

Ordet røsting er en betegnelse for en hel takkonstruksjon, men er også brukt om takvinkel. Eksempler er femtungs-, fjerdings- og treungs røst. I en treungs røst ligger mønet 1/3 av husbredden høyere enn raftet.

Ordet å røste betyr å bygge opp et røst eller å avsette mål for byggets takvinkel.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Jon Bojer Godal: Beresystem i norske trehus eller måten å tenkje hus på, «Fortidsvern» 4/1993 ss. 16–20;
  • Jon Bojer Godal, Steinar Moldal: Beresystem i eldre norske hus, Oslo 1994 s. 163.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg