Suverenitetsoverføring, overføring av myndighet fra nasjonale til internasjonale organer.
Ifølge Grunnlovens § 115 kan Stortinget med tre fjerdedelers flertall, forutsatt at to tredjedeler av Stortingets medlemmer er til stede, samtykke i «at en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter seg til, på et saklig begrenset område skal ha rett til å utøve beføyelser som etter denne Grunnlov ellers tilligger statens myndigheter, dog ikke beføyelser som forandrer denne Grunnlov.»
Paragraf 115 gjelder de tilfellene der en internasjonal organisasjon får myndighet til å fatte vedtak med direkte virkning i Norge.
Både lovgivende, utøvende og dømmende myndighet kan overføres til internasjonale organisasjoner med hjemmel i § 115. Etter andre ledd gjelder § 115 «ikke ved deltagelse i en internasjonal sammenslutning hvis beslutninger bare har rent folkerettslig virkning for Norge.»
Paragrafen ble vedtatt i 1962 og er hittil kun blitt brukt to ganger: ved vedtakelsen av EØS-avtalen i 1992 og ved tilslutningen til EUs finanstilsyn i 2016. Siden den gang har Stortinget en rekke ganger overført beslutningsmyndighet til internasjonale organisasjoner uten å bruke § 115.
I disse tilfellene har Stortinget lagt til grunn at det ikke er påkrevd å bruke § 115 så lenge myndighetsoverføringen er «lite inngripende» i norske statsorganers kompetanser etter Grunnloven. Stortingets praksis har i de senere år blitt kritisert for å ikke ha hjemmel i Grunnloven.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.