mesosfæren

Atmosfære. Figuren viser atmosfærens fire lag og hvordan temperaturen varierer med høyden over jordoverflaten. Temperaturvariasjonen er større i sommerhalvåret (rød kurve) enn i vinterhalvåret (blå kurve).

Av /Store norske leksikon ※.

Lysende nattskyer foreviget fra Asker i 0130-tiden natt til 17. juli 2008.

.
Lisens: fri

Mesosfæren er den del av Jordens atmosfære som ligger mellom cirka 50 km (stratopausen) og 85–90 km (mesopausen). Mesosfæren utgjør den øverste del av den såkalte midlere atmosfære, som omfatter stratosfæren og mesosfæren.

Faktaboks

Uttale
mesosfˈæren
Etymologi

meso- kommer av de greske ordet for 'i midten'

Temperatur

Grensene for mesosfæren defineres fra temperaturkurven (se figur). Det er fallende temperatur med høyden gjennom hele mesosfæren, fra stratopausen med et temperaturmaksimum på cirka 0 °C til mesopausen med et minimum på cirka –80 °C. Dette er også det kaldeste området i atmosfæren, og temperaturen kan gå helt ned til –130 °C i polarområdene om sommeren.

Sammensetning

Sammensetningen av gasser i mesosfæren avviker lite fra det man finner i stratosfæren, og de dominerende gassene er nitrogen og oksygen. Ozon er også en betydelig sporgass, men den er mindre viktig enn i stratosfæren. Ellers finnes det store sammensatte partikler, aerosoler, og til tider også iskrystaller og støvpartikler.

Lysende nattskyer

Et spesielt fenomen som forekommer i mesosfæren er lysende nattskyer. Disse opptrer i cirka 85 km høyde ved høye breddegrader om sommeren. Skyene antas å bestå av iskrystaller. En kilde for vann som må til for å danne iskrystaller, kan være spalting av metan. En økning i forekomst av lysende natthimmelskyer de siste årene kan ha sammenheng med klimaendringer.

Transportprosessene i mesosfæren er kompliserte. Tyngdebølger og turbulens er viktig i tillegg til globale vindsystemer.

Målinger

Mesosfæren er kanskje den del av atmosfæren som er minst utforsket og kjent. Det skyldes blant annet at høydeområdet er lite tilgjengelig; det er for høyt til å nås med ballonger og for lavt til å bli dekket av satellitter. Raketter har riktignok gitt mye informasjon, men disse kan bare utføre punktmålinger. Fjernmåling fra bakken med spesielle radarer og lidar, og fra satellitt med ulike optiske instrumenter blir i dag brukt til å studere mesosfæren. Alomar-observatoriet på Andøya er spesielt utrustet for slike studier.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg