Tre stikksager. Den til venstre har et tykt, smidd blad. I midten en enkel sag med håndtaket i forlengelse av bladet. Til høyre en sag fra 1900-tallet.
Tre stikksager. Den til venstre har et tykt, smidd blad. I midten en enkel sag med håndtaket i forlengelse av bladet. Til høyre en sag fra 1900-tallet.
En moderne stikksag fra Bosch.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

En stikksag er en håndsag med et smalt blad som dessuten smalner av mot den fremre enden. Håndtaket er vanligvis formet som grepet på en pistol, men det finnes også enklere håndtak som går rett ut fra bladet.

Faktaboks

Også kjent som

rotterumpe

Nå for tiden brukes det nok mest elektriske stikksager. De har små sagblad som går hurtig opp og ned.

Stikksagene ble brukt til å sage ut hull inne i et emne. Man måtte da først bore ut et hull for stikksaga. Det smale bladet gjorde at man kunne få sagsporet til å svinge til siden.

Historikk

Mye tyder på stikksagene har en relativt lang forhistorie i Norge. De eldste bladene, som ble smidd av lokale smeder, er relativt tykke. Omkring 1900 kom de fabrikkproduserte stikksagene fra England. Disse ble populære også her til lands.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Gjerdi, Trond (1984). Snekker. Universitetsforlaget.
  • Näslund, Oskar Johannes (1937). Sågar. Bidrag til kännedom om sågarnas uppkomst och utveckling.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg