spionasje - norsk rett

Spionasje var i sikkerhetsloven fra 1998 definert som «innsamling av informasjon ved hjelp av fordekte midler i etterretningsmessig hensikt».

Begrepet ble fjernet i den nye sikkerhetsloven fra 2018 og erstattet med ulike former for forebyggende sikringstiltak for å trygge henholdsvis informasjonssikkerhet, informasjonssystemsikkerhet, objekt- og infrastruktursikkerhet og personellsikkerhet.

Straffeloven av 2005 regulerer spionasje i § 121-122 under terminologien ulovlig etterretningvirksomhet mot statshemmeligheter. Bestemmelsens virkeområde fremgår av tre vilkår. For det første er det et krav at opplysningene som etterretningsvirksomheten er rettet mot, er hemmelige. For det annet er det et krav at hemmeligheten er knyttet til grunnleggende nasjonale interesser. Det tredje kriteriet kan sies å være et kvalitetskrav: Den må være av en slik karakter at den, om den avsløres, vil representere en fare for skade på de aktuelle interessene. Strafferammen for spionasje er inntil 10 års fengsel.

En annen form for straffbar spionasje er ulovlig etterretning mer generelt, som etter straffeloven § 126 straffes med inntil tre års fengsel dersom det til fordel for en annen stat eller en terrororganisasjon innsamles opplysninger om personlige forhold, når meddelelse av disse kan volde fare for noens liv, helse, frihet eller eiendom.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg