spionasje - norsk rett

Den som i krigstid tjener fienden som spion, straffes med fengsel på livstid (militær straffelov av 1902 § 91). Er spionen en fiendtlig krigsmann eller undersått, kan han bare straffes for spionasje som han blir grepet i, ikke for tidligere handlinger av lignende art, jfr. også Landkrigsreglementet 1907, art. 29–31.

Bestemmelser som rammer annen spionasje, også når handlingen foretas i fredstid, finnes i den borgerlige straffelov av 1902 kap. 8 om forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet, se statshemmeligheter. Lov om forsvarshemmeligheter av 18. aug. 1914 omhandler forhold som grenser opp til spionasje. Begrepet handelsspionasje omfatter spesielt opplysninger om varesalg, transporter til sjøs o.l., jfr. lov av 14. mai 1917. Om industrispionasje eller bedriftsspionasje fikk vi i 1972 en egen bestemmelse i strl. § 405 a, se driftshemmelighet.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg