smartklokke

Smartklokker kan ofte kobles til en smarttelefon via blåtann. Programmer som kjøres på klokka kan kommunisere med telefonen og dermed bruke de fleste funksjoner som finnes på telefonen.

En smartklokke er lett tilgjengelig fordi den bæres på håndleddet. Derfor brukes den ofte for å få lett tilgang til funksjonalitet fra mobiltelefon, som for eksempel visning av varslinger, e-post og sms. På noen klokker kan man også sende svar.

De fleste aktører støtter også programmer som kun kjører på smartklokka og ikke er avhengig av en kobling til en smarttelefon.

Den store forskjellen på smartklokker og smarttelefoner er at en smartklokke bæres inntil huden hele dagen. Dette gir en mulighet for automatisk å registrere alle bevegelser, som blant annet kan brukes til å telle skritt. I tillegg til at man kan bruke sensorer som går direkte mot huden. Flere av dagens smartklokker kan blant annet måle puls. Ved hjelp av dette kan man bruke smartklokker som avanserte treningsarmbånd.

Gjennom tidene har det vært flere innslag av smartklokker på markedet, men det er ikke før de siste årene at smartklokker har blitt et vanlig syn. Den store bølgen av smartklokker startet omkring 2013, året der blant annet både Pebble Watch, Samsung Galaxy Gear og Sony Xperia Smartwatch 2 ble lansert.

Apple kom inn i smartklokkemarkedet i 2015. Den store forskjellen på denne og forløperne var at Apple satset mer på design, og kunne dermed appellere til et bredere publikum.

De fleste smartklokker kan man skrive programmer til selv, og distribuere via aktørenes egne salgskanaler.

Under følger en liste over noen av de største aktørene innen smartklokker, hvilket operativsystem de kjører, hvilket språk man utvikler apper i, og hvilket operativsystem for smarttelefoner de kan kobles til.

* Motorola, LG, Samsung, Asus, Sony, Huawei m.fl.

• smarttelefon