En smørform er en gjenstand av tre som brukes til å dekorere smør som blir satt frem på bord dekket til fest eller høytid. Smøret blir presset inn i formen, som på innsiden har utskjæringer som gir form til relieffer på smørklumpen.

De fleste smørformer ligner på et tårn når delene presses sammen. Formene har vegger som er hengslet eller tappet sammen og som kan låses med en pinne. Vanligvis har denne type smørform fire sider, men det kan også være flere. På toppen er det gjerne et pyramideformet tak. Formene kunne romme fra 1 kg smør og oppover. Utskjæringene på innsiden kan variere en del, men geometriske figurer er vanlige motiver. Det kan også være akantusranker, dyrefigurer eller monogrammer med mer. Smørformene har gjerne årstall og initialer eller navn som refererer til eier.

En annen mer sjelden type smørform ligner på en puddingform. Også denne bolletypen har utskjæringer på innsiden. Det ser ut til at denne typen har hatt en konsentrasjon i Telemark.

Noen steder ble det brukt smørfisker. Da det ikke er plass til store mengder smør i disse formene, kan det være de ble foretrukket der buskapen var liten. Smørfiskene hadde utskjæringer på innsiden som en negativ form av en stilisert fisk.

Det kunne også bli brukt trykkformer for å lage mønster på smøret. Slike stempel kunne være formet som en rosett eller et hjerte med utskjæringer og et håndtak til å holde i

Det var nok helst i forbindelse med feiring av store høytider og gjestebud at smørformene ble brukt. Ved brylluper og begravelser var det vanlig at gjestene hadde med seg beininger (gaver i form av matvarer). Ved slike anledninger var det vanlig at smøret var pyntet når det ble satt på bordet. Da smørformene var unike, kunne man identifisere smørprodusenten.

Det kunne være et problem å få smørklumpen hel ut av formen. Her var det flere løsninger, men en vanlig måte var å legge formen i vann før den ble tatt i bruk.

  • Audun Dybdahl: Fôr, fe og melkestell i eldre tid. Arbeidsmåter og arbeidsredskaper i Steinkjer-regionen. Steinkjer 1985.
  • Halvor Landsverk (red.): Gilde og gjestebod. Oslo 1976.
  • Lars Reinton: Til seters. Norsk seterbruk og seterstell. Oslo 1969.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.