Hoggorm. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

slangegift

Ophiophagus hannah, kongekobra. Foto fra: Randers, Danmark

Artikkelstart

Slangegift dannes i giftslangenes «giftkjertler», som er omdannede spyttkjertler som ligger parvis på sidene av munnhule og svelg. Utførselsgangen fra giftkjertlene munner i de hule eller renneformede gifttennene, og gjennom disse kommer slangegiften inn i såret når slangen biter eller «hogger». Giftkjertlenes sekret er en klar og seig væske som inneholder blant annet forskjellige proteiner, hvorav noen har enzymvirkning.

Virkningen av giften fra de forskjellige slangene varierer, men ytrer seg gjerne som symptomer etter påvirkning av nervesystemet, bevegelsesapparatet, hjertet og åndedrettet. Giftene virker også på enkelte vevceller blant annet i blodårer, hjerte, lunger og nyrer, og kan fremkalle vevskader i disse organene. De påvirker også de røde blodcellene og blodkoagulasjonen med hemolyse og blødningstendens til følge. I tillegg frigjøres forskjellige stoffer i vevet som medvirker til den betydelige hevelsen lokalt rundt bittstedet som er et typisk symptom. For øvrig er de mest alminnelige symptomer uvelfølelse, kvalme og brekninger, smerter, åndenød (respirasjonslammelse); lammelser, eventuelt kramper.

Hoggormbitt

I alminnelighet kan hoggormbitt forhindres ved skikkelig fottøy og ved at man ser seg for.

Behandlingen er i første rekke å forhindre at giften sprer seg fra bittstedet. Fullstendig ro og ombinding med et bånd eller en gummislange ovenfor bittstedet nedsetter spredningen. Alkohol øker absorpsjonen og må ikke inntas. Som alle toksiner kan slangegift fremkalle dannelse av antitoksiner og siden slangegift for de forskjellige giftslanger er forskjellig, finnes det slangeserum som er beregnet brukt på de forskjellige regioner i verden. I stedet for antiserum brukes ofte et kortisonpreparat. Ved tegn på åndedrettslammelse må det gis kunstig respirasjon. Mot smerte kan brukes et acetylsalisylsyrepreparat. Ofte gis også antibiotika mot infeksjon. Oftest kan en livstruende utvikling motvirkes.

Bittet av den norske hoggormen er sjelden livsfarlig.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg