Alle voksne har rettslig handleevne. Den rettslige handleevnen kan imidlertid begrenses gjennom en dom om såkalt fratakelse av rettslig handleevne. Personens adgang til å utøve sine rettigheter og plikter blir da begrenset. Begrensningen skal aldri gå lenger enn det som er nødvendig for å sikre personens grunnleggende rettigheter eller for å hindre diskriminering. Formålet med en begrensning i den rettslige handleevnen er å beskytte personen det gjelder. Utfordringer knyttet til rus eller avhengighet av spill osv. kan for eksempel begrunne at personens adgang til å ta opp gjeld eller selge boligen bør begrenses for å hindre at personen mister boligen eller midler til livsopphold. Om fratakelse av rettslig handleevne besluttes, skal det samtidig oppnevnes en verge.
Om en disposisjon er foretatt av en myndig voksen, men under påvirkning av alvorlig psykisk sykdom eller tilsvarende, kan en disposisjon miste sin virkning selv om den voksne har den rettslige handleevnen i behold. Dersom for eksempel en person i psykose inngår en avtale, kan avtalen kjennes ugyldig dersom det sannsynliggjøres at sykdommen har hatt innvirkning på innholdet av avtalen. Om en voksen person for eksempel har solgt boligen sin eller gitt bort en større gave uten å ha forståelse for konsekvensene av handlingen, kan ugyldighet bli resultatet. Disposisjonen blir da ugyldig allerede fra dispsosisjonstidspunktet. Virkningen blir som om handlingen aldri har funnet sted. Dette anses som en sterk ugyldighetsgrunn. Det betyr at disposisjonen faller bort selv om avtaleparten var i god tro. I norsk rett følger disse reglene av ulovfestet rett. Ellers i Norden er tilsvarende regler lovfestet.
Selv om alle voksne i utgangspunktet er myndige og har full rettslig handleevne, kan for eksempel alder, sykdom, skade, avhengighet av rus eller utviklingsforstyrrelser lede til at personen har behov for støtte til å treffe de beslutningene som livet krever. En voksen som ønsker det, og som har behov for det på grunn av sin helsetilstand, har rett til å motta støtte fra en oppnevnt verge. Vergen kan være en person i familien eller nettverket rundt personen eller det kan være en fast (profesjonell) verge. Noen voksne vil også ha rett til en såkalt brukerstyrt personlig assistent (BPA) eller andre sammenlignbare velferdstjenester. En verge kan primært bistå med å treffe beslutninger på det personlige og økonomiske området, mens en BPA eller lignende kan bistå med den praktiske gjennomføringen av det livet personen ønsker å leve.
Fram til 2013 kunne voksne personer bli "umyndiggjort" i etter norsk rett. Det er ikke lenger mulig og alle tidligere umyndiggjøringer er i dag opphevet eller omdannet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.