brukerstyrt personlig assistanse – Store norske leksikon

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en utforming av assistanse til personer med nedsatt funksjonsevne, som har stort behov for tjenester i dagliglivet.

BPA har økt likestilling som formål. Utformingen av og innholdet i assistansen bestemmes av personen som skal bruke denne. Brukerstyrt personlig assistanse er dermed et viktig virkemiddel for å styrke likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med funksjonsnedsettelse med behov for bistand.

Assistansen ytes av personer som ansettes av den personen som har behov for assistansen. Det offentlige finansierer arbeidet, og personen som har behov for assistanse blir arbeidsleder for personer som yter bistand et på forhånd avtalt timetall offentlig finansiert assistanse. Når personen som bruker tjenesten ikke selv kan være arbeidsleder, ivaretas denne funksjonen av andre på vegne av, eller i samarbeid med tjenestebruker.

Historikk

I 1990 fikk Norges Handikapforbund midler fra Sosialdepartementet for å finansiere en prøveordning med BPA. Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede (1994–1997) ga kommuner som ville prøve ut denne ordningen stimuleringstilskudd. Fra 1. mai 2000 ble "Brukerstyrt personlig assistanse" tatt inn i sosialtjenesteloven § 4-2 bokstav a.

Rettigheter

Fra 2015 ble brukerstyrt personlig assistanse en lovfestet rettighet. Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 bokstav d gir enkelte grupper krav på å få tjenestene organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Denne rettighetene gjelder for personer under 67 år, som har langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b.

Retten omfatter også avlastningstiltak for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne.

For personer som faller utenfor rettigheten har kommunen likevel plikt til å ha et tilbud om BPA, dersom dette kan styrke tjenestebrukerens mulighet til å delta i studier og arbeid, eller i øvrig kan bidra vesentlig til å bedre tjenestebrukerens livskvalitet.

Organisering

I Norge organiseres brukerstyrt assistanse vanligvis gjennom organisasjoner som for eksempel ULOBA. Disse organisasjonene tar seg av personalledelse, lønn, og så videre, for de personlige assistentene, mens brukeren av assistansen bestemmer oppgavene.

Les mer i Store norske leksikon

likestillings- og diskrimineringsloven

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Universell utforming og tilrettelegging

Inger Marie Lid

Professor, VID vitenskapelige høgskole