Retten til arbeid, sosialpolitisk prinsipp som innebærer et krav om at samfunnet må ta ansvaret for at alle sikres beskjeftigelse, første gang formulert av franskmannen Charles Fourier i begynnelsen av 1800-tallet.

Prinsippet bak slagordet er etter hvert tatt inn i flere lands grunnlover. I Norge ble retten til arbeid fastslått i partienes fellesprogram i 1945. I samsvar med dette fikk Grunnloven i 1954 en ny § 110, hvor det het:

«Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt Menneske kan skaffe sig Udkomme ved sit Arbeide».

Under den store grunnlovsrevisjonen 13. mai 2014 fikk § 110 første ledd et tillegg hvor det heter:

«Den som ikke selv kan sørge for sitt livsopphold, har rett til støtte fra det offentlige.»

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.