Retten til arbeid, sosialpolitisk prinsipp som innebærer et krav om at samfunnet må ta ansvaret for at alle sikres beskjeftigelse, første gang formulert av franskmannen Charles Fourier i begynnelsen av 1800-tallet.

Prinsippet bak slagordet er etter hvert tatt inn i flere lands grunnlover. I Norge ble retten til arbeid fastslått i partienes fellesprogram i 1945. I samsvar med dette fikk Grunnloven i 1954 en ny § 110, hvor det het:

«Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt Menneske kan skaffe sig Udkomme ved sit Arbeide».

Under den store grunnlovsrevisjonen 13. mai 2014 fikk § 110 første ledd et tillegg hvor det heter:

«Den som ikke selv kan sørge for sitt livsopphold, har rett til støtte fra det offentlige.»

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.