Relativ vurdering, vurderingsform som anvendes når en elevs prestasjon sammenlignes med prestasjonene til de andre elevene i den gruppa eleven er en del av. Derfor kalles det også grupperelatert vurdering. Slik forstått blir det gruppens prestasjoner som avgjør enkeltelevens resultat.

Dette kan konkretiseres ved hjelp av normalfordelingskurven (Gausskurven) som kom inn i norsk skole med Normalplanen av 1939. Vurderes det relativt, er det gruppens resultater som avgjør karakteren – ikke måloppnåelsen. I en gruppe kan man anta at karakterene ble fordelt etter følgende mal: 4 % ‒ Særdeles godt, 24 % ‒ Meget godt, 44 % ‒ Godt, 24 % ‒ Nokså godt og 4 % Lite godt. Her bør det understrekes at dette ikke var bindende for den enkelte klasse, men kun gjaldt ved «et større antall karakterer» (Normalplanen av 1939). Til tross for dette hendte det at relativ vurdering også ble brukt på klassenivå. Det kunne få den konsekvensen at en besvarelse som ble vurdert til en «G» i en klasse, kunne få en «M» i an annen, fordi prestasjonene i sistnevnte klasse var svakere.

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.