Psykologisk krigføring, alle tiltak som kan bidra til å nå militære mål ved psykologiske midler. Hensikten er gjennom massemedia (kringkasting, presse, film), og ved flygeblad, plakater, hviskekampanjer og ryktespredning, å undergrave og ødelegge fiendens moral, og styrke egen befolknings og egne stridskrefters forsvars- og kampvilje, evt. intensivere motstandskampen i områder som fienden har besatt.

Den psykologiske krigføring kan begynne før den egentlige krig, og tar da gjerne sikte på å svekke tilliten til eget styre hos borgerne i det land som skal angripes. Den intensiveres etter krigsutbruddet, da supplert med militær psykologisk krigføring, som søker å undergrave moralen innen fiendens væpnede styrker ved å overbevise dem om at deres kamp er håpløs, de kjemper for en urettferdig sak og blir sviktet og forrådt av sin regjering osv. Det kan lokkes med løfter om personlig sikkerhet og bedre forpleining for dem som overgir seg. En organisert ryktespredning skal spre skrekk, motløshet og forvirring. Defensiv psykologisk krigføring (psykologisk forsvar), før eller etter et krigsutbrudd, består først og fremst i en planmessig opplysningsvirksomhet om fiendens virkelige mål og midler, for at folk skal kunne gjennomskue fiendens metoder og ikke la seg lure eller skremme av dem.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.