Prosopopeia, i klassisk retorikk personifikasjon, dvs. at døde ting eller forestillinger blir fremstilt som levende, eller at en død eller fraværende person fremstilles som talende eller hørende. Den retoriske figuren (tropen) har spilt en viktig rolle hos enkelte poststrukturalistiske teoretikere.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.