Prosopopeia, i klassisk retorikk personifikasjon, dvs. at døde ting eller forestillinger blir fremstilt som levende, eller at en død eller fraværende person fremstilles som talende eller hørende. Den retoriske figuren (tropen) har spilt en viktig rolle hos enkelte poststrukturalistiske teoretikere.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.