Store norske leksikon
Prosopopeia er i klassisk retorikk personifikasjon, det vil si at døde ting eller forestillinger blir fremstilt som levende, eller at en død eller fraværende person fremstilles som talende eller hørende. Den retoriske figuren (tropen) har spilt en viktig rolle hos enkelte poststrukturalistiske teoretikere.
Faktaboks
- Uttale
-
prosopopˈeia
- Etymologi
-
av gresk ‘ansikt’ og ‘skape’
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.