pica (psykologi)

For å kvalifisere for diagnosen pica må forstyrrelsen ha foregått over minst en måned, og substansene som inntas kan ikke ha religiøs eller kulturell tilknytning. Hos barn må en aktiv oppsøkende atferd etter såkalte pica-substanser foreligge. Utforskende atferd som å smake på ikke-spiselige objekter faller ikke inn under diagnosen.

Tilstanden kan ha alvorlige konsekvenser ved at den kan føre til anemi, metallforgiftning, parasitter i tarmsystemet, obstruksjon og ødeleggelse av fordøyelseskanalen og tenner. Mangler og forgiftninger kan også føre til dårlig blodkoagulasjon, som under fødsel kan være alvorlig for den gravide og for barnet.

Studier viser at jernmangel er forbundet med lidelsen, men det er ikke påvist noen direkte sammenheng. Lave nivåer av sink og selen kan også være relatert til tilstanden.

I de fleste tilfeller vil lidelsen forsvinne av seg selv etter noen måneder. Ved tidlig diagnostisering vil de kliniske symptomene kunne inkludere vage magesmerter og oppkast. Ved behandling av tilstanden er det nødvendig å undersøke om det foreligger mangelsykdommer eller forgiftning som kan behandles. Aversjonsterapi kan også brukes.

• spiseforstyrrelser
• psykisk helse
• psykiske lidelser