oksygenbleking

Oksygenbleking er en blekeprosess der oksygen under trykk i basisk miljø brukes for å fjerne eller løse restene av lignin i ubleket masse. Prosessen ble først brukt på sulfatcellulose, men norsk forskningsinnsats har vist at også sulfitt-masse kan blekes på denne måten.

Faktaboks

Uttale
oksygˈenbleking

Fordelen med oksygenbleking er at den gjør det mulig å redusere bruk av klorforbindelser i blekeprosesser. Tradisjonelle blekekjemikalier inneholder klor, og fordi man ikke kan føre de klorerte forbindelsene tilbake i fabrikkenes gjenvinningssystem på grunn av fare for korrosjon, har store mengder klorerte forbindelser sluppet ut i vassdrag og sjøer. Disse produktene kan være meget stabile, og de har en tendens til å akkumulere i næringskjeden, der de kan virke mutasjonsfremkallende og kreftfremkallende. Oksygenbleking tillater resirkulering av de løste stoffene til fabrikkenes gjenvinningssystem, der de forbrennes sammen med organisk substans fra kokeriet. Sammen med mer effektive kokeprosesser har oksygenbleking redusert blekeriutslippene dramatisk og åpnet veien for helt klorfrie blekeprosesser.

Nesten alle blekerier i cellulosefabrikkene har nå oksygenbleking som første trinn. Oksygen brukes også i den første vasken med alkali for å redusere bruken av klorholdige kjemikalier ytterligere. En stor ulempe ved prosessen var tidligere en betydelig nedbrytning av cellulosen, men dette kan unngås ved bruk av inhibitorer, spesielt ulike magnesiumsalter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg