Neocortex er den utviklingshistorisk yngste delen av storhjernebarken, fordelt på to hemisfærer og er karakteristisk ved sin foldede overflate. Her finner vi de høyere kognitive evnene, slik som blant annet språk- og rom-forståelse, læring, abstrakt tenking og viljestyrt motorikk.
Den menneskelige neocortex utgjør 90–95 prosent av hjernebarken, og er omtrent tre ganger større enn den vi finner hos våre nærmeste slektninger sjimpansene. Den består av seks lag med forskjellige nerveceller og er på hver side delt inn i en pannelapp (lobus frontalis), en isselapp, (lobus parietalis), en tinninglapp (lobus temporalis) og en bakhodelapp (lobus occipitalis). Den resterende delen (paleocortex, archicortex), som blant annet kan lokaliseres til det limbiske system, inneholder blant annet sentere for mer 'primitive' evner som luktesans, forplantning og emosjonelle reaksjoner. Neocortex 'modnes' bakfra og fremover, slik at de fremre (frontale) delene, hvor vi finner sentere for planlegging og reflekterte handlinger, ikke er ferdig utviklet før i begynnelsen av 20-årsalderen.
Nyere forskning har vist at et humanspesifikt gen (ARHGAP11B) spiller en viktig rolle i den evolusjonære ekspansjon av menneskets neocortex.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.