Napolitansk sekstakkord, moll-subdominantakkord med liten sekst i stedet for kvint, for eksempel i c-moll: f–ass–dess. Har sitt navn etter den napolitanske (neapolitanske) skole tidlig på 1700-tallet der akkorden blant annet ble brukt som effektskapende virkemiddel i operaer for å forsterke tekstlige utsagn.