Næringsmiljø, faguttrykk som beskriver tett samarbeid mellom flere virksomheter ved produksjon av varer og tjenester. Virksomhetene kan omfatte private bedrifter, kunnskapsorganisasjoner og eventuelt andre offentlige aktører.

Næringsmiljøer kjennetegnes av at virksomheter inngår i langsiktig formelt og uformelt samarbeid.

Samarbeidet kan blant annet omfatte produksjon av varer og tjenester i verdikjeder, som gjennom kunde-leverandørforhold, gjennomføring av fellesaktiviteter, for eksempel kurs for faggrupper av ansatte, og innovasjonsaktivitet.

Sentralt i forståelsen av næringsmiljøer er at samarbeid ‘smøres’ av uformelle spilleregler for forretningsmessig oppførsel som forstås likt og følges av sentrale aktører i miljøet.

Forståelsen stammer i hovedsak fra forskningen om industrielle distrikter og innovative miljøer. Denne forskningen bidro fra 1980-tallet til å forklare viktige endringer i næringsutviklingen, særlig overgangen fra produksjon i store, integrerte bedrifter til produksjon i nettverk av samarbeidende bedrifter.

Både industrielle distrikter og innovative miljøer omfatter geografiske sammenklumpinger av små og mellomstore bedrifter som både samarbeider og konkurrerer (og har likhetstrekk med regionale næringsklynger).

Samarbeidet er forankret i noen historisk og regionalt særegne sosiale og kulturelle forhold. Det er snakk om felles normer, spilleregler, erfaringer og kunnskap blant lokale bedriftsledere, fagforeninger, offentlige myndigheter og andre som reduserer usikkerheten ved samarbeid.

Aktører bygger over tid gjensidig tillit til hverandre som letter utveksling av informasjon og kunnskap.

I en slik forståelse består et næringsmiljø av formelle og uformelle nettverk mellom regionale aktører der aktørene følger et sett med regionalt spesifikke spilleregler.

Næringsmiljøer kan imidlertid strekke seg over store geografiske avstander. For eksempel vil bedrifter som innoverer som regel hente ideer, informasjon og kunnskap både i og utenfor regionen der bedriften er lokalisert.

I næringsmiljøer der mange aktører er geografisk samlokaliserte kan bedrifter skaffe seg mye informasjon og kunnskap nærmest ‘gratis’.

Bedrifter kan få rask informasjon om nye versjoner av produkter og måter å produsere på hos konkurrenter, om innovative ideer hos nyetablerte bedrifter, smarte løsninger hos leverandører og liknende gjennom å være lokalisert ‘der ting skjer’ i en bestemt næring.

I næringsmiljøer som strekker seg over større avstander må aktører mer aktivt investerer i å bygge nettverk til faste partnere andre steder. I slike miljøer vil formelle avtaler ofte i større grad supplere de uformelle spillereglene. 

Et viktig poeng med næringsmiljøer er at disse har evnen til å stimulere innovasjonsprosesser i bedrifter og organisasjoner. Det baseres på at innovasjonsaktivitet nesten alltid involverer samarbeid og kunnskapsdeling mellom forskjellige aktører.

Når næringsmiljøer bidrar til tillitsbasert samarbeid vil det stimulere innovasjonsaktivitet. Men innovasjon krever også at næringsmiljøer har aktører med noe ulike kompetanse og bedrifter og entreprenører som kan sette nye ideer ut i livet.

  • Reve, T. og Sasson, A. (2012), Et kunnskapsbasert Norge. Universitetsforlaget, Oslo.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.