Ny alderspensjon, betegnelse på folketrygdens alderspensjon etter en ny modell som fikk virkning fra 1. januar 2011.

En viktig endring er muligheten til å kombinere arbeidsinntekt og uttak av alderspensjon uten at pensjonen reduseres. Videre er det blitt som hovedregel en generell adgang til å ta ut alderspensjon fra 62 år.

Andre endringer er at den årlige pensjonsutbetalingen blir høyere jo lenger man venter med å ta den ut, og at alderspensjonen blir justert i forhold til forventet levealder i befolkningen. Jo høyere forventet levealder, jo lavere alderspensjon.

Nyordningen er hjemlet i et nytt kapittel 20 i folketrygdloven av 28. februar 1997 nr. 19 samt en rekke endringer i lovens kap. 19 og i forskrift om alderspensjon i folketrygden av 22. desember 2009.

Folketrygdlovens kapittel 19 vil i fremtiden gjelde for personer født til og med 1953, mens kapittel 20 gjelder for personer født i 1963 eller senere. Personer født i perioden fra og med 1954 til og med 1962 får sin pensjon regulert av en kombinasjon av reglene i kapittel 19 og kapittel 20.

Opptjening av pensjon for personer født i perioden fra og med 1943 til og med 1953 skjer etter de gamle regler med den endring at man kan opptjene pensjonspoeng helt til man fyller 75 år (lovens § 3-15).

Personer født i perioden fra og med 1954 til og med 1962 opptjener alderspensjon etter en ordning som er en blanding av de gamle og nye regler, og som varierer med hvilket årskull man tilhører innenfor perioden 1954-62 etter regler i den nye § 19-15.

For dem som er født i 1963 eller senere, vil alle år man mottar pensjonsgivende inntekt fram til fylte 75 år, telle med ved pensjonsberegningen.

Alderspensjonen består for de fleste i denne aldersgruppen av en inntektspensjon beregnet ut fra en opparbeidet pensjonsbeholdning. Denne baserer seg i hovedsak på den inntekt man har hatt gjennom livet, men også militærtjeneste, dagpenger og omsorgsarbeid teller med. Personer som har opparbeidet liten eller ingen pensjonsbeholdning får en garantipensjon i stedet for inntektspensjon.

Det skal foretas en levealdersjustering av pensjonen (ny § 20-12). I dette ligger at den enkeltes pensjon justeres ved uttakstidspunktet for endringer i befolkningens levealder. Uttakstidspunktet er det tidspunkt vedkommende tar ut pensjon. Pensjonen kan tas ut med 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent etter den enkeltes valg (§ 20-14). Man kan endre uttaksprosenten en gang i året.

For den som har rett til både alderspensjon fra folketrygden og Avtalefestet pensjon (AFP) gjelder ulike regler for privat og offentlig sektor. Hvis man vil ta ut AFP i privat sektor, må man samtidig søke om og få innvilget pensjon fra folketrygden.

Pensjonen blir ikke redusert hvis man samtidig har arbeidsinntekt. I offentlig sektor kan man derimot ikke ta ut AFP og alderspensjon fra folketrygden på en gang, og tar man ut AFP, er det begrensninger i hvor mye man kan tjene uten at pensjonen reduseres.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.