Ny alderspensjon er en betegnelse på folketrygdens alderspensjon etter at en ny modell for opptjening og uttak av pensjon som ble innført i forbindelse med pensjonsreformen som ble endelig vedtatt av Stortinget i 2009.

I ny alderspensjon er det en klarere og mer direkte sammenheng mellom arbeidsinntekten det enkelte år og størrelsen på de opptjente pensjonsrettigheter. Andre viktige endringer er at alderspensjon fra folketrygden kan tas ut fra fylte 62 år, samtidig som den årlige pensjonsutbetalingen blir høyere jo lenger man venter med å ta den ut, og at alderspensjonen blir justert i forhold til forventet levealder i befolkningen. Jo høyere forventet levealder, jo lavere årlig alderspensjon.

Nyordningen er hjemlet i et nytt kapittel 20 i folketrygdloven av 28. februar 1997 nr. 19 samt en rekke endringer i lovens kapittel 19 og i forskrift om alderspensjon i folketrygden av 22. desember 2009.

Folketrygdlovens kapittel 19 vil i fremtiden gjelde for personer født til og med 1953, mens kapittel 20 gjelder for personer født i 1963 eller senere. Personer født i perioden fra og med 1954 til og med 1962 får sin pensjon regulert av en kombinasjon av reglene i kapittel 19 og kapittel 20.

Opptjening av pensjon for personer født i perioden fra og med 1943 til og med 1953 skjer etter de gamle regler med den endring at man kan opptjene pensjonspoeng helt til man fyller 75 år (lovens § 3-15).

Personer født i perioden fra og med 1954 til og med 1962 opptjener alderspensjon etter en ordning som er en blanding av de gamle og nye regler, og som varierer med hvilket årskull man tilhører innenfor perioden 1954-62 etter regler i den nye § 19-15.

For dem som er født i 1963 eller senere, vil alle år man mottar pensjonsgivende inntekt fra fylte 13 år og fram til fylte 75 år, telle med ved pensjonsberegningen. Opptjeningen skjer på «beholdningsform» ved at det godskrives et beløp på en individuell pensjonskonto hos NAV tilsvarende 18,1 prosent av inntekten opp til 7,1 grunnbeløp (G). I opptjeningstiden reguleres beholdningen med den alminnelige lønnsveksten i samfunnet (utviklingen i G), og beholdningen omgjøres til en løpende alderspensjon ved uttakstidspunktet.

All arbeidsinntekt (lønn og inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet) og skattepliktig trygdeinntekt (sykepenger, arbeidsavklaringspenger, og så videre) er pensjonsgivende. Mottakere av dagpenger og uføretrygd får opptjening med utgangspunkt i den lønnen de hadde før arbeidsledigheten og uførheten inntraff. Også militærtjeneste og omsorgsarbeid gir opphav til pensjonsopptjening. Personer som i løpet av livet har opparbeidet liten eller ingen pensjonsbeholdning mottar en garantipensjon. Garantipensjonen sørger for et garantert minste pensjonsnivå på linje med minstepensjonen i det gamle systemet. Garantipensjonen avkortes gradvis med 80 øre for hver krone i opptjent alderspensjon fra folketrygden, og den går i null hvis den opptjente alderspensjonen er tilstrekkelig stor.

Det skal foretas en levealdersjustering av pensjonen (§19-6 og § 20-12). I dette ligger at den enkeltes pensjon justeres ved uttakstidspunktet for endringer i befolkningens levealder. Uttakstidspunktet er det tidspunkt vedkommende tar ut pensjon. For pensjonsrettigheter opptjent i det gamle systemet gjennomføres levealderjusteringen ved hjelp av et såkalt forholdstall, mens den gjennomføres ved hjelp av et det såkalte delingstallet for rettigheter opptjent i det nye systemet. Forholdstall og delingstall beregnes av NAV for hvert fødselskull basert på statistikk om utviklingen i forventet levealder i den norske befolkningen. Ved levealdersjusteringen tas det ikke hensyn til forskjeller i forventet levealder mellom menn og kvinner.

Alderspensjon kan tidligst tas ut ved fylte 62 år og senest ved fylte 75 år. Forholdstall og delingstall avspeiler den gjenstående forventede levealderen ved uttakstidspunktet slik at de samlede pensjonsytelsene den enkelte kan forvente å motta skal bli de samme uansett om man velger å ta ut pensjonen tidlig eller sent. Dette har i sin tur gjort det mulig å åpne for at man fritt kan kombinere uttak av pensjon med fortsatt arbeid – fulltid eller deltid. Det er likevel ikke alle som kan starte uttaket av alderspensjon fra fylte 62 år. Det er lagt inn en sperre som skal sørge for at personer med lav opptjening ikke kan starte uttaket av pensjon så tidlig at ytelsen fra fylte 67 år blir lavere enn den garanterte minsteytelsen (§19-11 og §20-15). Pensjonen kan for øvrig tas ut med 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent etter den enkeltes valg (§ 20-14). Man kan endre uttaksprosenten en gang i året.

Fra 2011 ble det videre innført et nytt prinsipp for regulering (indeksering) av løpende pensjonsytelser. Fra og med uttaktidspunktet oppreguleres den løpende alderspensjon med utviklingen i grunnbeløpet (G) fratrukket 0,75 prosentpoeng. Dette betyr at den enkelte alderspensjonisten vil få en noe svakere inntektsutviklingen enn gjennomsnittet for lønnstakerne.

Innføringen av levealdersjustering og bestemmelsen om underregulering av løpende pensjonsytelser er de to viktigste innstrammingstiltakene i pensjonsreformen som bidrar til å dempe veksten i utgiftene til alderspensjon sammenlignet med en uendret videreføring av det gamle pensjonssystemet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.