memristor

Navnet memristor er et teleskopord satt sammen av «memory» og «resistor», noe som gjenspeiles i egenskapene den har. Et viktig kjennetegn ved memristoren er at resistansen endrer verdi som følge av den elektriske ladningen som har gått gjennom den, der ladningen regnes med fortegn (pluss eller minus). Resistansen kan være enten høy, som i data-sammenheng kan fortolkes som verdien «1», eller en lav, som kan fortolkes som verdien «0». Med et slikt oppsett kan memristoren brukes som et datalager.

Memristorens virkemåteblir blir gjerne sammenlignet med et tenkt rør som leder vann. Når vannet renner i én retning, utvider rørets diameter seg slik at vannet kan strømme raskere. Når vannet strømmer i motsatt retning, trekker rørets diameter seg sammen og bremser vannets strømning ned. Hvis vannet stenges, beholder røret sin diameter til vannet slås på igjen. På tilsvarende måte vil memristoren beholde sin resistans når strømmen slås av. For en datamaskin som brukes memristorer som datalager, og som utsettes for et strømbrudd, vil alle applikasjoner og dokumenter som var åpne før bruddet fortsatt være tilgjengelig og i samme tilstand når datamaskinen starter på nytt.

Memristor er foreløpig ikke et kommersielt produkt, men kan i fremtiden bli viktig fordi den tilbyr et ikke-flyktig minne, det vil si et datalager som opprettholder minnet etter et strømbrudd.

Memristoren ble først beskrevet som en rent teoretisk komponent i 1971 av Leon O. Chua ved University of California at Berkeley i USA.

Det var først nesten 40 år senere, i 2008, at de første konkrete memristorene ble laget. Etter det er det nedlagt mye arbeid for å videreutvikle memristoren til et egnet produkt. Ut fra de forsøk som er gjort skal den kunne tåle 120 milliarder sykluser og holde på dataene i 10 år eller mer.

Selv om de i dag ikke er kommet i noen utstrakt kommersiell bruk, blir den av mange sett på den som svært lovende som et fremtidig ikke-flyktig flashminne til datamaskiner der det ligger an til at både lagringstetthet og aksesstid kan bli bedre sammenlignet med dagens teknologi.

I dag bruker de fleste datamaskiner RAM, som er meget raske, men som mister dataene hvis strømforsyningen faller ut. Dagens flashminner er ikke-flyktige, men arbeider langsommere enn RAM. Det er forventet at memristorer kan tilby et minne som kombinerer det beste fra RAM og flashminner.

• elektrisk komponent
• flashminne
• RAM
• elektronikk