En melsikt er et såld med små hull som slipper igjennom finmalt mel og holder tilbake større partikler som kornskall og liknende.

Kanten på de eldste siktene var en lang spon som var sydd sammen til en rund eller oval form. Av bunner var det tre hovedtyper. En type var flettet sammen av tynne og smale sponer som var lagt i kryss. Mellom kryssingene ble det små hull som slapp melet gjennom. Andre bunner var laget av perforert skinn. Det kunne for eksempel være skinn av kujur, der spenene stod opp og gjorde at det ble mer bevegelse i melet når sikten ble ristet. En nyere type bestod av to sammenføyde sponer som ga feste for et fint nett av hestetagl.

Etter hvert ble det også laget sikter av metaller og plaststoffer. I dag har dørslaget overtatt mye av de gamle melsiktenes funksjon.

Sammalt mel som ble produsert på bekkekverner eller håndkverner ble vanligvis ikke siktet når det skulle brukes til brød som ble brukt til hverdags. Det var helst mel til grøt, supper og ikke minst finere bakverk som lefser som ble siktet for å fjerne såene (skallene).

  • Audun Dybdahl: Matstell i eldre tid. Skikker og hjelpemidler i Inn-Trøndelag. Steinkjer 1991.
  • Kristine Lind Grøttland: Daglig brød og daglig dont. 2. utgave. Universitetsforlaget 1978.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.