Melduggsopper, orden innen sekksporesoppene. Omfatter 21 slekter med 437 arter. De er parasittsopper på mange tofrøbladede planter, både tre- og urteaktige, foruten korn og gress. Kjennetegnes ved et løst, hvitt til gråhvitt mycelbelegg utenpå alle overjordiske plantedeler, men først og fremst på bladene. Soppen sender spesielle hyfer (haustorier) inn i plantecellene for næringsopptak. Melduggsoppene er obligate parasitter, dvs. de er avhengige av levende planteceller for sin utvikling, og har hittil ikke latt seg dyrke på kunstig næringssubstrat. Fra overflatemycelet utvikles opprettstående hyfer som avsnører konidier (oidier) i kjeder fra enden. De brekker lett av når de er modne, og kan føres med vind over lange avstander til andre planter.

Soppen danner små, kulerunde, oftest mørkfargede fruktlegemer (cleistothecier) enkeltvis eller i grupper i overflatemycelet. Cleistotheciene, som ofte har komplisert formede ytre vedheng, inneholder en eller flere sporesekker (asci), hver med to, fire eller åtte encellede sporer. Melduggsoppene overvintrer ved cleistothecier eller som mycel i vertplantens knopper. De fleste er sterkt spesialiserte og angriper som regel bare en eller noen få nærbeslektede arter.

Av størst økonomisk betydning er angrep på korn, særlig av arten Erysiphe graminis på bygg, hvor avlingsreduksjonen på grunn av redusert grønnmasse og derav følgende dårlig utvikling av korn kan bli betydelig. Ødeleggende er også angrep på frukt, bær og prydplanter. Slekten Erysiphales omfatter meldugg på korn og gress, Podosphaera meldugg på eple og pære, og Sphaerotheca meldugg på solbær og stikkelsbær (stikkelsbærdreper). Bekjempes ved dyrking av resistente sorter og sprøyting med kjemiske soppmidler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.