Mediering er i medievitenskap kommunikasjon og samhandling ved hjelp av medieteknologi. Alt medieinnhold er mediert, uavhengig av om det formidles gjennom massemedier (for eksempel TV), en-til-en-medier (for eksempel telefon) eller sosiale medier (som Facebook eller Instagram).

Felles for all mediert kommunikasjon er at innholdet eller budskapet må tilpasses det formatet og de rammene som produksjonsmåten i det aktuelle mediet setter og de forventningene brukerne har. Hva man vil fortelle påvirker hvilke medier man bruker, og man vil framstille en historie ulikt i en podkast, i en nettavis eller på forskjellige plattformer for sosiale medier. De ulike mediene gir ulike rammer og forutsetninger, som man må ta hensyn til.

En-til-en medier

I kommunikasjon fra én sender til én mottaker (som i telefon og brev) er rammene og forutsetningene relativt oversiktlige. Brevet har sine sjangertrekk og telefonsamtalen har faste fraser og konvensjoner for turtaking.

Massemedier

Ved massekommunikasjon fra én sender til flere mottakere (som bøker, TV, radio og avis) er medieringen mer kompleks. Store mediehus med redaksjoner og produsenter lager produkter, programmer og saker innen mange undersjangere. De henvender seg til store publikumsgrupper som har begrenset grad av medvirkning. Massemedienes organisering gjør at medieringen av selv det mest umiddelbare og intime medieinnholdet alltid vil være produsert (konstruert) etter bestemte sjangerkonvensjoner og på mediets teknologiske betingelser.

Sosiale medier

Også i sosiale medier preges medieringen av bestemte sjangertrekk, konvensjoner og teknologiske forutsetninger. Men i sosiale medier kan brukerne i større grad være produsenter og stå i aktiv utveksling med hverandre og med store medieinstitusjoner. I medieringen i sosiale medier er forholdet mellom det profesjonelle og amatørmessige, det offentlige og private mer utydelig.

I sosiale medier har brukerens forventning om respons (klikk, svar, visninger) stor betydning for medieringen av ulike budskap. Respons fungerer som belønning for leseren, men det er også tett knyttet til plattformens inntjeningsmodell, som er å sanke kunnskap om brukernes preferanser og selge informasjonen til tredjeparter. Plattformens algoritmer er utformet for å øke engasjement. De store plattformselskapene som står bak Google, Facebook og liknende tjenester bygget opp sin omfattende makt gjennom forvaltningen av data fra de mange brukerne.

Medieforskningen

Den tidlige medieforskningen festet seg ved medienes rolle på ulike samfunnsområder: medier og politikk, barn og medier osv. På 2000-tallet er det vekt på mediering som gjennomgripende prosess: mediert politikk, mediert barndom osv. Vår virkelighetsforståelse preges i stadig større grad gjennom mediert kommunikasjon, særlig med digitale medier på store plattformer.

Mediering og medialisering

Mediering dreier seg om løpende kommunikasjon med tekniske medier. Det skiller seg fra begrepet medialisering, som beskriver omforming av sosiale og kulturelle forhold der medieteknologi bidrar til endringene. Noen forskere, særlig med britisk bakgrunn, bruker mediering om begge disse betydningene.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Couldry, Nick og Andreas Hepp (2017) The Mediated Construction of Reality. Cambridge: Polity.
  • Livingstone, Sonia (2009) «On the Mediation of Everything”. Journal of Communication 59, nr. 1, 2. 1–18.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg