lydutbredelse

Lydutbredelse er måten lyd forplanter seg i atmosfæren ut fra en lydkilde.

Lydhastigheten er temperaturavhengig, og den øker med økende temperatur. Normalt avtar temperaturen oppover i atmosfæren. For en plan lydbølge som beveger seg langs bakken, vil hastigheten for den nederste delen av bølgefronten være høyere enn for lyden høyere oppe. Lydbølgen vil derfor krumme oppover. Under visse meteorologiske forhold vil imidlertid temperaturen nede ved bakken være lavere enn høyere oppe (temperaturinversjon). Da vil lyden nede ved bakken gå langsommere enn lyden høyere oppe, og lydbølgene vil krumme nedover. Dette er et fenomen som er lett å observere om våren. Man kan høre lyden fra båter langt ute på fjorden, fordi luften like over vannflaten er kaldere enn høyere oppe.

I utgangspunktet kan man forestille seg at lyden går i rette linjer fra kilde til mottaker, og når lyden treffer en hindring, blir den reflektert, omtrent som lys fra et speil. Lyd er imidlertid et bølgefenomen, og dette påvirker lydutbredelsen. For at en gjenstand skal virke som en effektiv hindring, må den være stor i forhold til lydens bølgelengde.

Ved en frekvens på 100 Hz er bølgelengden ca 3,5 meter, mens den er 35 cm ved 1000 Hz. En skjerm som er satt opp for å dempe veitrafikkstøy, er typisk 2–3 meter høy. Den vil derfor ha liten virkning i bassområdet, men vil være ganske effektiv i diskanten. Trafikkstøyen bak en slik skjerm vil oppleves som lavfrekvent romling.

Refleksjoner fra krumme flater vil samle eller spre lyden. I et rom med buet takhvelving vil lyden samles i brennpunktet for konstruksjonen. Her vil man oppleve en kraftig forsterkning av lyden.