Hagesnegl av Bioforsk/Arild Andersen. Gjengitt med tillatelse.

Bioforsk/Arild Andersen. begrenset

lungesnegl i ordenen landsnegler, Stylommatophora.Vanlig hagesnegl ligner mye på sin nære slektning, stor hagesnegl (Cepaea nemoralis). Hagesneglene bærer skall. Hos vanlig hagesnegl er skallet velutviklet, oftest gult i farge, og med opptil fem mørke striper, men kan også ha farger i rosa til brunt. Skallet er vanligvis 16 - 22 mm i diameter. Et kjennetegn for arten er en lys gul ring i skallet rundt skallåpningen. På engelsk kalles den "white lipped snail". Kroppen til selve sneglen er grå eller litt brunlig av farge. På hodet sitter fire følehorn, hvorav de to bakerste er forsynt med øyne.

Både vanlig hagesnegl og stor hagesnegl er tvekjønnet. Under paringen befrukter de hverandre. Det foregår ved at en spiss, kalkholdig tapp presses inn i partneren. Paring kan finne sted til alle tider på sommeren. Etter paringen kan begge legge egg på beskyttede steder.

Vanlig hagesnegl er vanlig i hager og parker. Den er avhengig av høy fuktighet, og foretrekker litt mørke steder, f. eks. i skogkanter og grøfter. Sneglene kommer ofte fram etter regnvær. De spiser gjerne gress og forskjellige urter. De kan også gjøre noe skade i hager, men betraktes ikke som viktige skadedyr. Her i landet er vanlig hagesnegl utbredt over store deler av Sør-Norge, men er sjelden nord for Nordland.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.