åkersnegl

Åkersnegl er en lungesnegl i familien Limacidae, i ordenen landsnegler, Stylommatophora.

Åkersnegl er den vanligste av de snegleartene som gjør skade på kulturplanter. Egentlig er det to arter, som begge kalles åkersnegl, men som egentlig heter nettkjølsnegl (Deroceras reticulatum) og åkerkjølsnegl (Deroceras agreste). Av utseende er de vanskelige å skille fra hverandre, og kan bare bestemmes med sikkerhet ved å dissekere ut de hannlige kjønnsorganene.

Åkersneglene er uten skall, og blir 3,5-5 cm lange som voksne. I likhet med andre kjølsnegler har de en kjøl bakerst på kroppen, og åndehullet sitter på høyre side bak midten av kappen. Begge artene er lys beige til brun av farge, og med mørke flekker. Nettkjølsnegl har et mønster som et nett av lys brune striper på ryggen av bakkroppen. Undersiden er en muskuløs fot. Når sneglene beveger seg glir de framover på slim som utskilles fra kjertler i foten. En stripe slim viser tydelig hvor sneglene har gått.

Åkersnegl er tvekjønnet. Hvert individ har både hannlige og hunnlige kjønnsorganer, og kan befrukte hverandre gjensidig. Etter befruktning kan begge partnere legge egg. En åkersnegl kan legge 500 egg på et år. Eggene plasseres i jorda i små, beskyttede hulrom. Eggene klekker ved gunstige temperaturer i sommerhalvåret. Sneglen bruker omkring ett år på sin utvikling fra egg til voksne.

Åkersnegl er utbredt over hele landet. Nettkjølsnegl er utvilsomt den vanligste av de to artene. I hager gjør sneglene skade på blomster og grønnsaker. På dyrket mark kan de angripe en rekke forskjellige planter, blant annet kålplanter, erter, kløver, jordbær, poteter og korn. Når sneglene har gnagd på tynne blader er det typisk at nervene står igjen og at bladene blir hullete. På tykkere blad gnager sneglene mer uregelmessig over hele overflaten. Råd om bekjempelse av snegler kan finnes hos Nibio, Plantevernet.