Lihkadus, (samisk, 'rørelse, bevegelse'; finsk liikkutuksia), ekstatisk tilstand som iblant brukte å forekomme innen visse fraksjoner av læstadianismen under møter og ved kirkelige handlinger. Lihkadus er motivert av sorg over synder, og siden glede over syndenes forlatelse. Man kan også høre høylytt beklagelse av stor syndighet for Gud, men synd mot tilstedeværende bekjennes bare for vedkommende på tomannshånd. Tilgivelsen stadfestes i begge tilfeller ved omfavnelse og trøst ut fra Guds ord.