leseilstikk

Navnet kommer fra den historiske bruken av knuten på skværriggere, der knuten var egnet til å feste skjøte til hjørnet av leseilene om bord. Stikket er også godt egnet til å feste tau til for eksempel et øye i et seil, og der belastningen er vekslende.

Leseilstikket benytter seg av noe friksjon, men mest av beknip. Teknisk sett er knuten et omvendt dobbelt halvstikk på egen part. Fordelen i forhold til dobbelt halvstikk på egen part er at tampen låses når knuten belastes, fordi den kommer ut nærmest objektet den er slått på.

Leseilstikket er svært sikkert, også når det er mye risting og ustabil belastning på tauet. Derfor er det en godt valg for å feste fall eller skjøte på seil, der seilet tidvis blafrer og knuten dermed får svært ujevn belastning. Leseilstikket virker også godt på glatt syntetisk strømpetau.

Leseilstikket kan være vanskelig å løsne etter tung belastning.

Tre tampen gjennom øyet på sjakkelen. Gjør det samme som når du slår et dobbelt halvstikk på egen part, men gjør det i retning mot objektet det skal festes til. Trekk til slutt i faste part slik at knuten trekkes helt inn til sjakkelen.

Leseilstikket løsnes ved å trekke knuten vekk fra objektet der den er festet. Deretter løsnes knuten slik som et vanlig dobbelt halvstikk. Dersom det har vært tung belastning kan det være vanskelig å åpne leseilstikket.

• knute
• tau
• halvstikk
• leseil

• Ashley, Clifford W. (1993) The Ashley Book of Knots. Faber and Faber. Først publisert i 1944, av Doubleday, Doran and Co.Inc, New York
• Petersen, Johan J. (2015) Knuteboka – Stikk og bruk. Kagge forlag