Løselighetsproduktet er Guldberg og Waages lov for en mettet løsning av et salt ved en bestemt temperatur.  (Se eksempelet gitt nedenfor.)

I en mettet løsning av et salt er det løst så mye av saltet som det er mulig ved en bestemt temperatur. Det kan ta tid og mye røring før løsningen er mettet (NB! se overmettet løsning).

Blyklorid er tungt løselig i vann:

PbCl2(s) ⇆ Pb2+(aq) + 2Cl-(aq)

løselighetsproduktet er  er: [Pb2+] · [Cl-]2 = Ksp

Her er [Pb 2+ ] konsentrasjonen av bly(II)ioner i vannet og [Cl - ] konsentrasjonen av kloridioner. K sp kalles løselighetsproduktkonstanten. For denne likevekten er K sp = 1,6 · 10 -6 ved 25 o C.

Guldberg og Waages lov er en tilnærmet lov som gir resultater som passer med målinger når konsentrasjonen av ionene er liten. Den kan derfor best brukes på løsninger av salter som er lite løselig. Løselighetsproduktkonstanten er ofte ikke bestemt eksperimentelt, men ved beregning fra termodynamiske data ekstrapolert til konsentrasjon 0. De beregnede konsentrasjoner passer derfor mange ganger dårlig med eksperimentelle målinger. Et kjent eksempel er beregning og måling av løseligheten av kalsiumkarbonat hvor verdien K sp = 8,7 · 10 -9 er gitt i tabeller. Løselighetsproduktkonstanten er her gitt uten enheter hvilket er korrekt. I skolen regner man med konsentrasjonen i mol/L. Løselighetsproduktkonstanten for blykloridlikevekten får da enheten (mol/L) 3 .

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.