kunst og arkitektur i Georgia

Georgisk kunst og kunsthåndverk har lange tradisjoner. Funn av keramikk og metallsmykker fra omkring det annet årtusen fvt. beviser det, og særlig metallarbeider fikk stor betydning. Fra omkring 300 evt. kom landet inn under bysantinsk innflytelse. Kunsten viser likevel en rekke nasjonale særtrekk, som skiller den fra nabolandet Armenia.

I middelalderen ble det laget fine arbeider i drevet sølv og emalje, dessuten bokomslag, krusifikser og ikoner. Bokmaleriet er bysantinsk inspirert, men har en mer lineær stil. Relieffer i stein på kirkenes fasader er også vanlig.

Først på 1800-tallet utvikles en moderne malerkunst. Grunnleggeren av moderne georgisk maleri er Giorgi Gabasjvili (1862–1936).

Den tidligste arkitekturen i Georgia viser innflytelse fra hellenismen. Kirkebyggingen fra omkring 400 evt. viser slektskap med både bysantinsk og armensk byggeskikk, de har gjerne korsformede grunnplaner og høy kuppel. Mange av kirkene er dekorert med fine steinrelieffer.

Av eldre boligbygging finnes særpregede eksempler, blant annet de uthugde grottene i Vardzia eller tettbygde fjellandsbyer med høye forsvarstårn. En eldre boligtype er darbazi, den har pyramideformet tak båret av en sentralt plassert pillar i midten. I sovjettiden ble det ikke skapt noe arkitektur av nasjonal betydning.

• Georgia
• Georgias historie