korsbånd – postsending – Store norske leksikon

Korsbånd var tidligere en fellesbetegnelse på brevpostsendinger med lavere porto enn vanlige brev og kunne inneholde trykksaker, vareprøver og lignende.

Korsbåndsendinger ble ofte omtalt som «åpne sendinger», og navnet refererer til innpakningen. For at sendingene enkelt kunne åpnes for kontroll av at de ikke inneholdt personlige brev eller individuell korrespondanse, kunne de ikke limes igjen, men lukkes med en hyssing «på kryss og tvers». Senere ble andre lukkemekanismer godtatt.

Portoen for korsbåndsendinger har vært betydelig lavere enn brevportoen. Ble det oppdaget misbruk av ordningen, ble det krevd vanlig brevporto, eller sendingene ble returnert. Ved større og gjentatte misbruk kunne avsender bli politianmeldt.

Postloven fra 1848 hjemlet at trykte sirkulærer og tilsvarende, samt prøvenummer av aviser og tidsskrifter kunne sendes «under korsband for en redusert porto som var ¼-del av den for brev bestemt». Kun adressen kunne tilføyes, og sendingene måtte være forhåndsfrankert. Lovgiverne pekte også på at disse sendingene kunne ta lengre tid enn vanlig post.

Det var et politisk ønske om å tilgodese nye gode formål med redusert porto. For blad og tidsskrifter var slik redusert porto allerede vedtatt som et politisk virkemiddel for å fremme folkeopplysning og samfunnsutvikling. Det kom en rekke nye sendingsslag.

Sendingskategoriene

Trykksaker og småpakker omtales i egne artikler. Det samme gjelder blindeskrift, som var korsbåndsending med redusert porto fra 1888, men fikk portofrihet fra 1955. Andre sendingskategorier var:

Vareprøver og mønster (1877–1971). Kravet var at innholdet skulle være uten handelsverdi. Mønster ble borte fra 1966.
Korrekturark (1877–1888), ble da taksert som trykksaker.
Forretningspapirer (1888–1966), kunne ikke inneholde korrespondanse.
Varekorsbånd (1932–1971), i praksis var dette reklameartikler.

Alle sendingskategoriene knyttet til korsbånd og innholdskriterier forsvant i 1984 da nye sendingskategorier ikke lenger ble priset etter innhold. Fra 1. oktober overtok et portosystem med formidlingstid som kriterium for brevpostsendinger, se A- og B-post.

Store innleveringer

Det var stadige endringer både i innholdskriterier, vektgrenser og prisforhold, blant annet kom i 1926 rabatter for innlevering av store antall, se massekorsbånd, og fra 1930 kom muligheten for å sende adresseløse korsbåndsendinger til grupper av mottakere, se gruppekorsbånd og uadressert postreklame.

Også rabattkategoriene massekorsbånd og gruppekorsbånd ble erstattet av nye begreper; Adressert C-post og Uadressert C-post.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Postverk

Johan Seglsten