trykksaker (postsending)

Artikkelstart

Trykksaker var en type postsendinger som ble brukt fram til 1984. Trykksaker hadde lavere porto enn vanlige brev. Trykksaker tilhørte gruppen korsbåndsendinger, omtalt som «åpne sendinger» for innholdskontroll. Portoen for trykksaker kunne være ned til en fjerdedel av brevportoen.

Definisjonen på trykksaker endret seg over tid, men hovedkravet har vært at innholdet skulle være trykkekopier eller framstilt i en «mekanisk mangfoldiggjørelsesprosess».

Eksempler fra 1950: «blad og aviser som ikke sendes i abonnement, bøker, brosjyrer, visittkort, kart, kataloger, fotografier – løse eller i album». Framkalte bilder var altså trykksak, men hvis filmen (negativene) fulgte med, ble det taksert som brev. Konvolutter og brevark var ikke trykksak.

Det eksisterte også en rekke unntak, for eksempel tilføyelser av navn og adresse, tittel og datoer, telefonnummer og kontonummer, samt retting av skrivefeil. Mest relevant for private var mulighetene for tilføyelser på prospektkort, inklusiv jule- og nyttårskort. Her kunne tilføyes lykkeønskninger med inntil fem ord: «God jul, godt nyttår, hilsen…». Slike julekort ble rimeligere enn postkort, men det var et minstekrav på 20 kort ved innleveringen.

Med en slik gunstig porto var det et vedvarende press og kreative forslag fra kunder om å få godkjent annet innhold. Disse diskusjonene forsvant da sendingskategorien trykksak ble fjernet i 1984, se porto, og Postens priser ble gradert etter framsendingstid i stedet for innhold.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg