konfrontasjon – konfrontere – Store norske leksikon

Konfrontasjon er det å stille personer som har avgitt motstridende forklaringer overfor hverandre.

Faktaboks

Uttale: konfrontasjˈon
Etymologi: til konfrontere

Når forklaring fra et vitne står i strid med forklaring fra et annet vitne, søker man gjerne å få sannheten frem ved å stille vitnene mot hverandre, konfrontere dem, jamfør straffeprosessloven av 22. mai 1981 § 129, og tvisteloven av 17. juni 2005 § 24-6. Også flere siktede kan stilles mot hverandre når det er uoverensstemmelser i deres forklaringer.

Slik konfrontasjon skal etter loven normalt ikke skje før i selve hovedforhandlingen, da det motsatte vil svekke vitneverdien av det enkelte vitneprov ved at det blir påvirket av andre vitneutsagn.

Egne tidligere forklaringer

I straffesaker er ofte den tiltalte og vitner avhørt under etterforskningen. Dersom de ikke husker, eller forklarer seg motstridende med tidligere politiforklaringer, kan de også konfronteres med det de selv tidligere har forklart. Der saken har vært behandlet i en lavere instans, vil det også ofte foreligge lydopptak av forklaringene. De kan brukes til konfrontasjon på samme måte som en politiforklaring.

Rettens frie bevisvurdering

Retten må deretter foreta en fri bevisvurdering når den bestemmer hvilket faktum den vil legge til grunn i den enkelte sak, herunder verdien av konfrontasjoner. Det kan være gode og dårlige grunner til hvorfor forklaringer er ulike. Vi har ingen rettsregler som tilsier at en spesiell type forklaring eller forklaring fra spesielle personer har større vekt enn andre.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Straffeprosess

John Christian Elden