Klientsentrert terapi, terapiform utviklet av den amerikanske psykologen Carl Rogers (1902–87); også kalt ikke-dirigerende terapi fordi det er klienten (begrepet pasient unngås ved denne terapiformen) selv som bestemmer tema i timene.

Målet med terapien er å styrke klientens selvfølelse og tro på seg selv, og å frigjøre de evnene og kreftene klienten har. Terapiformen er fenomenologisk i betydningen at den tar utgangspunkt i at klienten selv vet best om seg selv og sine motiver. De generelle faktorer ved all psykoterapi vektlegges derfor spesielt (empati, varme, trygghet, akseptering, bekreftelse og forståelse), og teori om klientens problemer (for eksempel kognitiv teori, psykodynamisk teori) vektlegges ikke.

Terapiformen har mye til felles med støtteterapi og er særlig egnet for personer med lav selvfølelse som ønsker å bli mer trygge på seg selv. Ved spesifikke psykiske lidelser (for eksempel angstlidelser, depresjoner) er effekten av mer spesifikke behandlingsformer (for eksempel atferdsterapi, kognitiv psykoterapi) bedre dokumentert.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.